Spilletid: 1t 44m<\/p>\n
Originaltittel: Sans toi ni loi<\/span><\/p>\n Produsert: Frankrike 1985<\/p>\n Regi: Agn\u00e8s Varda<\/p>\n Medvirkende: Sandrine Bonnaire, Macha Meril, Stephane Freiss, Laurence Cortadellas, Marthe Jarnias<\/p>\n Tale: Fransk<\/p>\n Tekst: Norsk<\/p>\n \n Gripende portrett og et av h\u00f8ydepunktene i fransk 80-tallsfilm.<\/strong><\/p>\n I en periode p\u00e5 1980-tallet da nesten alt fokus var rettet mot stilsikre unge regiss\u00f8rer som Beneix, Besson og Carax, dukket Agn\u00e8s Varda opp med en film som tross sitt litt dystre stemningsbilde, hadde en nesten magisk utstr\u00e5ling. Dette ble ogs\u00e5 det definitive gjennombruddet for det store skuespillertalentet Sandrine Bonnaire.<\/p>\n I en gr\u00f8ftekant langs veien finner en bonde ei sterkt nedfrosset ung jente. Hun er livl\u00f8s. Med tiln\u00e6rmelsesvis dokumentariske virkemidler forteller Varda historien om denne jenta, og hvordan hun havnet der hun ble funnet. Historien f\u00f8lger jenta langs landeveien, mens intervjuer med mennesker som m\u00f8tte henne fors\u00f8ker \u00e5 utvide bildet av henne. Jenta s\u00f8kte ensomhet, og hun p\u00e5virket nesten ubevisst alle de mennesker hun m\u00f8tte. Hennes ytre var sjeldent tiltalende, men hennes oppf\u00f8rsel var rebelsk. Likevel sitter mange mennesker igjen med et godt, eller et sympatisk, minne av henne.<\/p>\n Vagabond <\/em>er et gripende kvinneportrett, og det er til filmens fortjeneste at publikum selv har en f\u00f8lelse av \u00e5 ha m\u00f8tt denne kvinnen n\u00e5r man forlater kinosalen. Vagabond er ikke en \u00abfalsk dokumentar\u00bb, men en historie basert p\u00e5 virkelige hendelser som blander virkemidler fra b\u00e5de fiksjon og dokumentar. Varda har selv uttalt at mye av filmen ble til underveis, etter hvert som man fulgte jentas spor og m\u00f8tte mennesker langs veien. Kanskje er Vagabond et av de beste roadmoviene som har blitt laget, i hvert fall i en europeisk forstand. I amerikanske roadmovies er attributter som bil og v\u00e5pen konvensjoner som illustrerer genren, i Vagabond er det bare mennesket og landeveien. Livet blir til mens man g\u00e5r.<\/p>\n I samarbeid med Cinematekene<\/p>\n