USA\/UK 1958<\/p>\n\n\n\n
1t 34min<\/p>\n\n\n\n
Regi: Otto Preminger<\/p>\n\n\n\n
Med: David Niven, Deborah Kerr, Jean Seberg<\/p>\n\n\n\n
Tale: Engelsk og fransk<\/p>\n\n\n\n
Tekst: Utekstet<\/p>\n\n\n\n
Intrikat om sterke f\u00f8lelser<\/strong><\/strong><\/p>\n\n\n\n Estetisk sett var slutten av 50-tallet Hollywoods absolutte gullalder. Pengene str\u00f8mmet inn p\u00e5 de store produksjonsselskapenes konti, og brorparten ble pl\u00f8yd tilbake i nye filmer. Selv om de fleste regiss\u00f8rene brukte de enorme budsjettene hovedsakelig til \u00e5 fortelle historier p\u00e5 den tradisjonelle m\u00e5ten, var det et knippe som p\u00e5 elegant vis klarte \u00e5 bryte ny mark innenfor studiosystemet. Otto Preminger var en av disse, som p\u00e5 en subtil m\u00e5te maktet \u00e5 eksperimentere med originale billedkomposisjoner, elegante kamerakj\u00f8ringer og innovativ klipping og likevel gj\u00f8re filmen spiselig for et kommersielt publikum. <\/p>\n\n\n\n I Bonjour tristesse<\/em>, basert p\u00e5 Fran\u00e7oise Sagans ber\u00f8mte roman, benyttet han seg av det da relativt nye formatet cinemascope til \u00e5 fortelle en historie som nesten er for kammerspill \u00e5 regne. I en tid da formatet ble mest benyttet i storsl\u00e5tte drama, brukes det her i en intrikat og underholdende film om ambisi\u00f8se kj\u00e6rlighetsforhold og konfliktfylte romanser. <\/p>\n\n\n\n Unge Cecile (Jean Seberg) bor alene med sin far, Raymond, som er enkemann og en kvinnebed\u00e5rer. De lever et sorgl\u00f8st og dekadent sosialt liv sammen, men n\u00e5r Raymond innleder et forhold med den vakre designeren Anne, trues Ceciles eksistens og status.<\/p>\n\n\n\n Preminger fanger Ceciles desperate, hemmelige sorg, slik at man ikke kan unng\u00e5 \u00e5 f\u00f8le med henne. Jean-Luc Godard s\u00e5 Sebergs p\u00e5f\u00f8lgende rolle i Til siste \u00e5ndedrag<\/em> som en fortsettelse av rollen som Cecile. <\/p>\n\n\n\n (Cinemateket)<\/p>\n\n\n\n