<\/p>\n
Regi: Erik L\u00f8chen, Skuespillere: Espen Skj\u00f8nberg, Per Theodor Haugen, Knut Huseb\u00f8, Anne Marie Ottersen, Kari Rasmussen, Nasjonalitet: Norge, 1972, Spr\u00e5k: Norsk, Lengde: 1 t 37 min.<\/span><\/p>\n <\/span><\/p>\n En film som kan sees p\u00e5 flere vis\u2026<\/span><\/strong><\/p>\n Motforestilling<\/span><\/em> er en film om en filmregiss\u00f8r som og skuespillerne som er med i filmen. Handlingen beveger seg over <\/span>flere plan: selve filminnspillingen, filmen som blir spilt inn og kj\u00e6rlighetsforholdet mellom to av skuespillerne. De tre niv\u00e5ene er vevd sammen uten klare overganger, der det som skjer p\u00e5 ett plan gjerne kan f\u00e5 konsekvenser p\u00e5 et annet. I et fragmentert filmspr\u00e5k, og med utgangspunkt i tema som NATO, Overv\u00e5kningspolitiet og forholdet til stormaktene, stiller L\u00f8chen ambisi\u00f8se sp\u00f8rsm\u00e5l om hva virkelighet er og hva film er. Jean-Luc Godard har sagt at en film skal ha en begynnelse, et midtparti og en slutt, men ikke n\u00f8dvendigvis i den rekkef\u00f8lgen. Motforestilling er dette utsagnets ytterste konsekvens. Vanlige kinofilmer best\u00e5r vanligvis av 5-6 akter som spilles av kronologisk. Motforestilling best\u00e5r av fem akter, men det er ikke noen kronologi mellom aktene. L\u00f8chen mente at aktsammensetningen ikke beh\u00f8vde \u00e5 v\u00e6re satt, men man kunne se dem i den rekkef\u00f8lgen man selv \u00f8nsket.<\/span><\/p>\n