{"id":690,"date":"2012-09-17T17:51:31","date_gmt":"2012-09-17T15:51:31","guid":{"rendered":"http:\/\/www.bodofilmklubb.no\/?page_id=690"},"modified":"2012-09-17T17:53:38","modified_gmt":"2012-09-17T15:53:38","slug":"vi-ma-snakke-om-kevin","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/www.bodofilmklubb.no\/index.php\/vi-ma-snakke-om-kevin\/","title":{"rendered":"Vi m\u00e5 snakke om Kevin"},"content":{"rendered":"

Originaltittel:<\/span><\/strong><\/span><\/span> We Need to Talk About Kevin<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Regi:<\/span><\/strong><\/span><\/span> <\/span>Lynne Ramsay<\/span><\/a> <\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Skuespillere:<\/span><\/strong><\/span><\/span> <\/span>Tilda Swinton<\/span><\/a>, John C. Reilly<\/span><\/a>, Ezra Miller<\/span><\/a>, Jasper Newell<\/span><\/a>, Rocky Duer<\/span><\/a>, Ashley Gerasimovich<\/span><\/a>, Siobhan Fallon Hogan<\/span><\/a>, Alex Manette<\/span><\/a><\/span> <\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Nasjonalitet: USA, 2011<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Spr\u00e5k:<\/span><\/strong> Engelsk m\/norsk tekst<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

Lengde:<\/span><\/span><\/strong> 1 t 53 min
\nLisens\/Format<\/span><\/strong>: Norwegian Film AS\/BluRay<\/span><\/span><\/span><\/span>\u00a0<\/span><\/span><\/strong><\/p>\n

Noen filmer oppleves<\/span><\/strong> som en emosjonell rystelse. Dette er en slik film.<\/span><\/strong><\/span><\/span><\/p>\n

Temaet er i seg selv sterkt og vanskelig. Det handler om \u00e5 v\u00e6re mor til en ten\u00e5ringsgutt som med overlegg beg\u00e5r en ufattelig grusom handling.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

P\u00e5 ett plan skildrer filmen en kvinne som i en tilstand av konstant sorg, og full av skyldf\u00f8lelse, driver en vedvarende, indre ransaking for \u00e5 finne sammenhenger, \u00e5rsaker.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

P\u00e5 et annet planskildrer den et komplisert, utmattende forhold mellom en mor som kanskje ikke \u00f8nsket seg et barn overhodet, og en s\u00f8nn som kanskje sanser dette, og utvikler seg til et manipulerende, terroriserende barn helt uten empati, og med alle kjennetegn p\u00e5 det som i psykiatrien heter dyssosial personlighetsforstyrrelse.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

P\u00e5 ett tidspunkt<\/span><\/em> f\u00e5r jeg lyst til \u00e5 skrike mot lerretet: Jammen s\u00e5 f\u00e5 den j\u00e6vla ungen til behandling, for helvete!<\/span><\/em><\/span><\/span><\/p>\n

Men som filmens paradoksale tittel antyder: De gj\u00f8r ikke det. Slik de heller ikke snakker om Kevin. Faren Franklin glatter over, ser ham som helt normal, opplever ham annerledes enn moren Eva gj\u00f8r \u2013 fordi han behandler faren ganske annerledes. Det er moren Kevin vil ramme.<\/span><\/span><\/span><\/em><\/p>\n

Er Kevin f\u00f8dt s\u00e5nn eller blitt s\u00e5nn? Lionel Shriver reiser problemstillingen i romanen filmen bygger p\u00e5, Lynne Ramsay videref\u00f8rer den i en film uten \u00e5penbare svar.<\/span><\/span><\/span><\/em><\/p>\n

Der romanen er formet som Evas brev til den i n\u00e5tid frav\u00e6rende Franklin, gj\u00f8r Ramsay selve fortellingen til et impresjonistisk minnearbeid, et tidsmessig flettverk, flytende frem og tilbake, slik det flyter frem og tilbake inni Evas hode. Det vi ser, har skjedd, men ikke alt vi ser artet seg n\u00f8dvendigvis slik det fremst\u00e5r. Vi ser hendelsene og historien gjennom Evas subjektive, up\u00e5litelige blikk, et blikk som trolig ogs\u00e5 er p\u00e5virket av skyldf\u00f8lelsen s\u00e5 vel som katastrofen. <\/span><\/span><\/span><\/em><\/p>\n

<\/em><\/p>\n

Samtidig ser vi Eva<\/span><\/em><\/strong> utenfra. Det vi da ser er en lukket, stivnet kvinne i et ekteskap som muligens var like tilfeldig som svangerskapet, lengtende tilbake til tilv\u00e6relsen f\u00f8r Kevin, da hun som reiselivsskribent dro verden rundt.<\/span><\/em><\/span><\/span><\/p>\n

Ellers er alt ren overflate, i dobbelt forstand. Fordi Franklin mener at byen ikke er et bra sted for et barn \u00e5 vokse opp, flytter familien fra New York til en diger enebolig i forstaden. Sett bort fra Kevins grising og \u00f8deleggelse, virker huset, etter flere \u00e5r, like plettfritt, like stivnet i sin pregl\u00f8se eleganse som Eva. Hun er like lite hjemme der, som hun er i seg selv. Som hjem er huset kunstig og overflatisk, slik Eva er det som mor. Eller er blitt det. For ogs\u00e5 her st\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let \u00e5pent: Ville hun v\u00e6rt annerledes dersom Kevin var annerledes? <\/span>Eller hvis Franklin hadde v\u00e6rt en annen mann?<\/span><\/span><\/span><\/em><\/p>\n

Ramsays n\u00e6rg\u00e5ende, intense fortellerstil er en av grunnene til at filmen gj\u00f8r s\u00e5 sterkt inntrykk. De flytende tidsperspektivene kan til \u00e5 begynne med virke forvirrende. Eneste ledetr\u00e5den p\u00e5 hvor i historien vi befinner oss, er lengden p\u00e5 Evas h\u00e5r. Samtidig veves tidsforskyvninger og minnebilder sammen med stor filmatisk kraft og skj\u00f8nnhet. Bruken av r\u00f8dt som gjennomgangsfarge gir b\u00e5de visuell varme og illevarslende signaler, og kontrasterer den lyse kj\u00f8ligheten i eneboligens interi\u00f8r.<\/span><\/span><\/span><\/em><\/p>\n

Bamsete<\/span><\/em><\/strong> <\/span><\/em><\/strong>John C. Reilly er god som den varme, men veike, fornektende Franklin. Men det er Tilda Swinton som gj\u00f8r sterkest inntrykk. Hul\u00f8yd, med ruvende tilstedev\u00e6relse og et ansiktsuttrykk vekslende mellom sjokk og tilbaketrukkethet, legemliggj\u00f8r hun Eva som individ og som b\u00e6rer av alle foreldres mareritt.<\/span><\/em><\/span><\/span><\/p>\n

\u00abVi m\u00e5 snakke om Kevin\u00bb borer dypt og ubehagelig i et f\u00f8lelsesmessig landskap vi snakker s\u00e5 lite om at det nesten fremst\u00e5r som et tabu: angsten for \u00e5 feile som foreldre. Det er den andre grunnen til at filmen treffer s\u00e5 hardt. Der prosjekt foreldre\/barn romantiseres i bloggsf\u00e6ren og p\u00e5 sosiale medier, viser «Kevin» et b\u00e5de korrigerende og fryktinngytende vrengebilde, og fremkaller mer angst en alle de skrekkfilmene jeg har sett til sammen.<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

(Britt S\u00f8rensen, Bergens Tidende)<\/span><\/span><\/span><\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

Trailer<\/a><\/span><\/span><\/span><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Originaltittel: We Need to Talk About Kevin Regi: Lynne Ramsay Skuespillere: Tilda Swinton, John C. Reilly, Ezra Miller, Jasper Newell, Rocky Duer, Ashley Gerasimovich, Siobhan Fallon Hogan, Alex Manette Nasjonalitet: USA, 2011 Spr\u00e5k: Engelsk m\/norsk tekst Lengde: 1 t 53 min Lisens\/Format: Norwegian Film AS\/BluRay\u00a0 Noen filmer oppleves som en emosjonell rystelse. Dette er en […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-690","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.bodofilmklubb.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/690","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.bodofilmklubb.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.bodofilmklubb.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bodofilmklubb.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.bodofilmklubb.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=690"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/www.bodofilmklubb.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/690\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":693,"href":"https:\/\/www.bodofilmklubb.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/690\/revisions\/693"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.bodofilmklubb.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=690"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}